Mørketiden

Mørketiden

Illustrasjon: © Ramona .S. B. Olaussen – Snøravn Design

De aller fleste vil en eller annen gang i livet oppleve mørke tider. Det kan komme som et plutselig slag i ansiktet, eller det kan komme snikende. Felles opplevelser med mørket, er at alt kjennes så tungt og håpløst ut. Som om man synker ned i ett tomrom, hvor følelsene ser ut til å ha dratt sin kos eller tatt helt overhånd.

MIN OPPLEVELSE AV MØRKETIDEN
For mange år siden skrev jeg et dikt. Det hjelper å skrive, sette ord på ting. Det skrevne ord hjelper meg å se ting på en annen måte. Da jeg startet å skrive diktet, så jeg ingen løsning, bare problemer. Jeg så ned, ikke opp. Det lyder nok veldig svart i starten, fordi det kjentes svart ut akkurat da, men noe skjedde underveis i skrivingen. Jeg fikk plutselig et annet perspektiv på det, og midt i det mørke…snek håpet seg inn.

DIKTET «HÅPET»

Mørket. Svart, med et sykelig blått skjær. Den omslutter meg og kulden den avgir, trenger inn i marg og bein. Jeg hører skrik, hjerteskjærende skrik, som får hårene til å reise seg. Kanskje det er mine egne skrik. Sjelen som vrir seg i smerte. Jeg er redd, livredd. Ser meg rundt. Ukjente mennesker farer forbi. Jeg føler ingen nærhet. Føler meg ensom. De ser meg ikke. De jager forbi meg med skylapper foran øynene. De vil ikke se.

Jeg er redd, føler meg ikke som en av dem. Hvem er de? Hvem er jeg? Jeg hører skritt. Med vaktsomme øyne ser jeg rundt meg. Stoler ikke på noen. Det er mine egne skritt. Skritt mot avgrunnen som er nær. «Håpet». Må aldri gi opp håpet. Jeg prøver å si det til meg selv, der jeg bøyer mitt hode og ser ned i intet. Tærne mine strekker seg ned mot det svarte. Hælene berører kanten på stupet.

En mild vind rusker meg i håret. Jeg løfter blikket. Vinden stryker håret bort fra mitt ansikt. Langt i det fjerne ser jeg et lys. Jeg venter. Venter og ser. Lyset kommer nærmere. Det varmer. Jeg ser to hender strekke seg ut. Fingrer som griper etter noe. Mine egne. Jeg ser ned, avgrunnen er nær. Jeg kjenner en berøring. To varme hender som løfter opp mitt hode. To øyne. De titter med en undring.Noe varmt renner nedover kinnene mine. Tårer. Jeg blir fylt med en undring. En varme. Noen bryr seg. Mørket løser seg opp. Lyset. Det varme lyset. Øyne så fulle av håp. En munn som smiler, en munn som sier «kom».

En kjærlig arm blir lagt om meg. Vi går. Jeg ser meg ikke tilbake. Avgrunnen ligger snart i det fjerne. Jeg velger å tro på fremtiden. Håpet, kan ikke gi opp håpet. Ikke så lenge det finnes et lys. Noen som prøver å forstå. Et kjærlig, vennlig vesen eller menneske, som går med deg på den vanskelige veien. Hvem, tenker du. Se deg rundt. Ofte er de i nærheten. De har lenge forstått, som bare venter på å få strekke til. Som med glede griper tak i dine utstrakte hender.

OM DIKTET
De aller fleste av oss har kanskje hatt stunder hvor vi har følt oss ensomme, selv med venner og familie rundt. Vi har kanskje i visse situasjoner opplevd å ikke føle oss hjemme noen steder, selv om vi har ett hjem. Vi har kanskje opplevd å søke etter noe som gir livet mening?

Da jeg skrev diktet i år 1999…opplevde jeg det som kalles en identiteskrise. Hvem er jeg? Hvor vil jeg? Hva tror jeg på? Hva er meningen jeg skal gjøre? Hva er mine oppgaver? Hvem kan jeg stole på? Dette var nok en av mine tøffeste perioder i livet. Det var som å miste seg selv. Hukommelsestap. Man havner i en modus hvor alt føles kaotisk og ugjenkjennelig.

Jeg klarte å komme meg gjennom dette også, takket være en varm og støttende familie, og en sterk vilje til å forsøke å se det positive…i det negative.  Avgrunnen i diktet er symbolsk for det ukjente mørket jeg følte.

MIN STØRSTE LÆRDOM AV DETTE VAR OG ER FORTSATT:
Se opp…ikke ned. Se opp og se utstrakte hender som står klar til å hjelpe deg. Våg å ta i mot kjærlighet. Jeg takker helhjertet for denne erfaringen. Den er en av mine største læremestre, som har lært meg at selv der det er mørkest, kan lyset finne veien.

Se opp…ikke ned. Det kan plutselig stå noen der som vil hjelpe…eller som trenger hjelp.

 

varmehilsner

Share on Facebook0Tweet about this on TwitterGoogle+0Pin on Pinterest0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *