Miste en bit av seg selv

Miste en bit av seg selv

Illustrasjon: © Ramona .S. B. Olaussen – Snøravn Design

En eller annen gang i løpet av livet vil vi oppleve det å miste en bit av oss selv. Det kan f.eks være selvtilliten, styrken, livsmotet, kreativiteten eller vår modige side. Vi kommer også til å miste noen som står oss kjær og nær. Noen i familien, en venn, et kjæledyr, eller en kollega. Da mister vi også en bit av oss selv, en bit i hjertet som brått føles tomt. Noen er plutselig borte. For alltid.

DEN KLOKE MANNEN OG APPELSINEN
For noen år siden mistet jeg min vakre sjelevenn i en ulykke. Jeg var mildt sagt knust. En klok mann viste meg noe som gjorde det lettere å takle sorgen. Det hele skjedde billedlig, uten et eneste ord. Verktøyet var et par hender og en appelsin. Han skrelte appelsinen…sakte. Når skallet var av, strakk han hånden ut og viste den frem til meg. Da han skulle dele appelsinen, demostrerte han voldsomt med både grimaser og hele kroppen, for å vise hvor vanskelig og tungt det var å dele den. Etter harde basketak var appelsinen delt og ble til en lang rekke med båter. Han tittet lenge på meg…og plutselig tok han et skikkelig jafs. Brått manglet det noen båter. Spist opp og borte. Det siste han viste meg var at appelsinen kunne bli like hel igjen, selv om det manglet noen båter. Han lot endene  møtes og ringen ble nok en gang komplett, men i litt mindre format.

FINNE VEIEN UT AV SORGEN
De vi har mistet bærer vi fortsatt i hjertene våre. Vi bærer dem i minnene. Vi bærer dem i vår sjel. Selv om de ikke er tilstede lenger, så kan vi fortsatt føle dem og deres nærvær. Denne type sorg er en lang prosess som må få lov til å gå sin gang. Vi må tillate oss å sørge, men etterhvert må vi prøve å fylle opp tomrommet med noe positivt og godt. Tiden leger alle sår, sies det. Det er sant. Men selv den dagen i dag kan jeg plutselig bli rammet av et hardt savn. Jeg har bare måtte innse at selv om sorgen letner med årene, blir den aldri helt borte.

NÅR VI MISTER SIDER I OSS SELV… 
Selvtilliten som kanskje var der en gang. Styrken som holdt oss oppe. Motet til å fikse opp i ting. Kreativiteten eller handlekraften. Det er mange egenskaper som plutselig kan bli borte. Hvor blir de av? Er de også borte for alltid? Nei… de finnes langt der inne i oss. Vi må bare finne årsaken til at vi har mistet dem. Hva skjedde? Hva føler jeg egentlig? Hvorfor takler jeg ikke dette lenger? Hvor mistet jeg livssmotet og hvorfor? Når vi føler på og erkjenner tapet av noe i oss selv, kan det også oppleves som en stor sorg. En smerte over å ikke mestre lengre, følelsen av å ikke kjenne seg selv igjen.

FINNE ÅRSAKEN – AKSEPTERE – TA GREPET – GI SLIPP
Vi må våge å stille spørsmål. Se tilbake på hva som forårsaket tapet av våre evner. Vi må finne årsaken til hvorfor det skjedde. Akseptere at situasjonen har blitt som den er blitt, og så ta grepet. Fikse opp det som er i ubalanse.  Til slutt kan vi gi slipp…slipp på det som har ligget å presset ned evnene. Det eneste vi trenger er troen! Troen på oss selv. Er ikke troen der, må vi finne troen. Fordi…alle evnene ligger tilgjengelig i oss alle…alltid. Vi må bare børste støvet av dem eller rydde bort forstyrrende elementer . Ringen kan bli komplett…igjen.

varmehilsner

Share on Facebook0Tweet about this on TwitterGoogle+0Pin on Pinterest0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *