Lys dag møter mørk natt

Lys dag møter mørk natt

Illustrasjon: © Ramona .S. B. Olaussen – Snøravn Design

Balansen mellom lyset og mørket. Jeg har sikkert snakket om det før, i en annen innpakning, i et annet innlegg. Siden jeg føler for å snakke om det på ny, da kjennes det både viktig og riktig å formidle det igjen. Denne balansen er nemlig av stor verdi for våre liv, og bør derfor repeteres.

YIN OG YANG
Det gode og det v(onde), djevelen og engelen på hver sin skulder. Dag og natt, egoet og bevisstheten. Motsetningene har mange spektre, men en rød tråd sniker seg inn i dem alle, og gir oss et pekepinn. Et mønster som er gull verdt å få med seg, for at vi skal kunne vokse, å ikke stagnere.

MENNESKELIGE SIDER
Vi er alle født med følelser, tanker og evnen til å handle. Vi blir også født med mange verktøy som vi kan bruke i livet. Tenk på alle følelsene vi må gjennom…glede, sorg, lykke, depresjon, latter, gråt, sinne, ekstase, sjalusi, empati, hat, kjærlighet, likegyldighet, omsorg, selvfølelse, misunnelse, trygghet, frykt, og mange, mange flere. Det er masse å håndtere. I tillegg til alle følelsene, må vi håndtere tankene, og som en sum av disse to, får vi handlekraften.

MØRKEREDD ELLER LYSSKY
Mange er redd for mørket, og mange er redd for lyset. Nå snakker jeg ikke om dag eller natt…jeg snakker om følelser og tanker. Våre mørke og lyse sider. Det har vi alle sammen, og ingen kommer utenom. Dette burde så absolutt vært et eget fag på både barnehage og skolen som et av hovedfagene. Læren om å forstå følelser og læren om hvilket verktøy man kan bruke, for å mestre og finne balansen. Begge disse sidene er sterke og medfører mange utfordringer.

UNDERTRYKKELSE
Mange har blitt lært opp til eller lærer seg selv å undertrykke følelser. F.eks sinne, frykt, bitterhet og ikke minst gråt. Dette er sterke energier som blir holdt inne, kanskje fordi vi frykter å såre noen, at noen skal bli sint tilbake, at vi mister venner eller familie. Årsakene er mange. Vi lærer at disse «mørke» sidene i oss selv, er negative, og må absolutt ikke få komme ut eller frem. Det skaper igjen andre negative effekter, som dårlig samvittighet over «mørke» tanker, følelser eller handlinger. Det samme med lysskyhet. Vi tillater ikke det gode å få komme frem. Kanskje det er slik at vi ikke føler oss fortjent til det, ikke orker det som er positivt og godt, fordi vi ikke tror på det? Fordi vi har blitt lært opp til at vi ikke er bra nok? Igjen er årsakene mange. Vi undertrykker følelser…gode som dårlige…fordi vi ikke har lært oss å mestre dem.

OVERDRIVELSER
Har dere hørt om begrepet «flagretanter» eller «flagreonkler»? Det er en betegnelse på grupper av mennesker som nekter å fokusere på noe som er negativt. Overdrivelsen her ligger i å hele tiden overbevise seg selv og sine medmennesker, at alt er lys og kjærlighet, fryd og gammen, og at man selv bestemmer hvor fokuset skal ligge. Hvilket er sant, det siste…med å velge hvor man fokuserer. Men…det betyr dermed ikke at det er riktig å undertrykke sider i oss selv vi ikke liker, og overdrive sidene vi liker. Det er skadelig, og der balansen burde funnet sted, råder kaos. Alt er nemlig ikke bare lys og kjærlighet for oss mennesker. Det er i naturens gang at vi også har et mørke og negativitet. Igjen kommer det en rød tråd. I overdrivelsen av å fremme lyset…så undertrykker vi mørket og omvendt. Ta f.eks skikkelige grinebiter…de overdriver konstant dette med å fremme alt som er negativt, håpløst m.m og undertrykker dermed alt som er av lys og håp. Kort og greit, den ene siden…lyset eller mørket får ta overhånd og den andre siden blir forsøkt gjemt og glemt. Det fungerer kanskje en viss tid…men en dag smeller det.

HVORDAN FINNE BALANSEN
Min erfaring og grunnregel nr 1…er aksept. Vi må lære oss å akseptere at vi har disse to yin og yang sidene. Det er menneskelig. Det er slik vi er skapt. Med aksept følger dermed nr 2…gjenkjennelse. Vi må lære oss å bli kjent med følelsene. Nr 3 er…mestring. Vi må finne det riktige verktøyet for å mestre følelsen. Det letteste eksemplet jeg kan ta er et barn.

HVORDAN HÅNDTERER VI SINTE BARN?
Hysjer vi dem ned, sender dem på rommet med klar tale om at der kan de sitte til de er blide igjen? Lar vi barnet få lov å være sint og få uttrykke sine følelser? Gjør vi det siste, viser vi barnet aksept for sitt sinne (nr.1) Hva gjør vi hvis barnet slår, sparker eller knuser ting? Da må vi rolig forklare barnet…at det er ikke lov. Det er lov å bli sint, men det er ikke lov å la denne følelsen gå utover andre fysisk. Da lærer vi barnet å gjenkjenne følelsen og viten om hvor grensen går (nr 2). Som nr 3: mestring av følelsen…læren om å bruke riktig verktøy, som i dette tilfellet er kommunikasjon.

TILLATELSE TIL Å FØLE
Samme med glede, sorg og alle andre følelser. Vi må tillate oss å føle, få følelsene ut av kroppen…akseptere at vi føler akkurat slik vi gjør det, der og da….men vi må lære oss å mestre dem. Følelser er energier, som enten kan bli farlige for oss om vi ikke mestrer dem, eller gode erfaringer og visdom om vi mestrer dem. For å finne balansen, må vi våge å anerkjenne alle våre følelser.

Vi må tillate oss å vise ekte følelser. Om vi blir sint, er det helt ok…så lenge man ikke går over streken, og blir voldelig. Om vi blir glad, er det helt ok…men ikke bli hovmodig. Om vi blir misunnelige er det også helt ok, men ikke la den bli erstattet med hat. Det er når vi lar følelsene ta helt overhånd, at mestringen uteblir, og vi starter å undertrykke andre like viktige følelser. Når vi tillater oss å la følelsene ta overhånd, mister vi fokuset, og havner i ett kaotisk landskap…hvor sannheten ikke slipper til.

VERKTØY
Vi blir født med mange verktøy, eller evner som vi også kan kalle dem. De må som alt annet, læres opp. Det kan være evnen til å kommunisere, være tålmodig og lytte. Alle sansene våre er verktøy, og et av de viktigste sansene er intuisjonen. Det samme med evnen til å observere både seg selv og andre. Meditasjon er et annet viktig verktøy, det samme med å lære seg å puste riktig. Vi har nok av kraftfulle verktøy å ta i bruk, for å lære oss å mestre følelser og tanker. Når vi finner balansen mellom lyset og mørket i oss selv…farger det over til å bli handlinger vi kan være stolte av.

HJERTET ELLER TANKENE
Jeg har gjennom årenes løp lært meg å lytte mest til hjertet og ikke til tankene. Når jeg står i vonde eller gode følelser og tanker…så lytter jeg alltid til hjertet. Et stikk eller en varm følelse er ofte svaret. Det har vist seg riktig hver gang. Ett av mine mest kjære motto er:

Listen to your heart…and you will always know who you are ♥

Vi har alle følelser vi ikke helt mestrer. Den største utfordringen av dem alle er kanskje vår egen selvfølelse? Mitt lille tips, og noe jeg selv jobber med i prosesser rundt følelser…er å finne evnen til å omfavne dem. Jeg tillater meg å kjenne etter, identifisere følelsen og deretter akseptere den. Så må jeg lære å mestre den. Jeg må våge å sette meg inn i følelsen og kjenne på hva følelsen gjør med meg som menneske. Da bruker jeg gjerne eksemplet jeg tok i sta, om det sinte barnet. Jeg tillater følelsen å vise sin sannhet…men jeg tillater den ikke å gå over grenser som gjør at mine tanker eller handlinger blir negative. Det er der hjertet kommer inn…med sitt stikk om undertrykkelse eller overdrivelse…eller sin varme følelse som sier….balanse.

varmehilsner

Share on Facebook0Tweet about this on TwitterGoogle+0Pin on Pinterest0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *