Klar deg sjæl!

klar-deg-sjael

Illustrasjon: © Ramona .S. B. Olaussen – Snøravn Design

Altså…mannfolk og forhold, er noe jeg ikke alltid, har blitt helt klok på. Når man nærmer seg et halvt århundre…om noen få år…så har man med tiden fått noen erfaringer på baken. Det sies at kvinner er nærmest umulig å forstå seg på. Men det gjelder jaggu mannfolk også. I alle fall i min verden.

SPØRSMÅLENE OM MIN SIVILTILSTAND
Jeg har vært singel noen år. Helt frivillig, faktisk. Det har såvisst ikke latt seg gå upåaktet hen. Det har vært stilt spørsmål både til meg, og til andre om min siviltilstand. Så jeg svarer ganske enkelt og greit i dette innlegget, om noen fortsatt lurer:

1: Ja, jeg er frivillig singel, og trives med det.
2: Nei, jeg er ikke mannehater.
3: Jeg er bare sær!

Disse spørsmålene er en årsak til at jeg velger å blogge om mannfolk og forhold.

 
FIKSE TING SELV
Det har seg slik at jeg er en selvstendig kvinne, noe jeg alltid har vært. Jeg liker å klare ting på egenhånd. Jeg liker å pusle med mitt, å kjeder meg svært sjeldent. Jeg har sterke meninger om mangt og mye, å er ikke redd for å si i fra. Jeg elsker å lære nye ting…spesielt ting…som jeg kan «klare sjæl».

SELVSTENDIGHET EN BYRDE?
Vel, det har vist seg å ha vært en smule problematisk i noen tilfeller. Jeg ventet f.eks ikke på at «gubben» skulle komme hjem når en lyspære måtte skiftes ut, eller når dusjen ble tett. Jeg tok hånd om det selv. En gang toppet det seg litt for en kar, som mente at jeg ikke trengte mannfolk, fordi jeg gjorde jo alt selv. Så…jeg ville forsøke å forbedre meg litt på det området. Jeg ba han pent, om han kunne skifte lyspæra i taklampa. Det var ganske høyt opp, så jeg trengte faktisk hjelp.

Bææng…fyren gikk, døra smalt, og det gjallet i veggene….»Klar deg sjæl, det gjør du jo bestandig!

 
ETTERLYSNING
En annen gang fikk jeg spørsmål om jeg var glad i fyren. Jeg svarte: «selvsagt; ellers hadde du ikke sittet her!» Hvorfor han lurte på det? Jeg ringte ikke å etterlyste han, når han hadde vært hjemmefra noen timer. Jeg ble litt forvirret, å lurte på hvorfor jeg måtte det? Han hadde da vett nok til å komme hjem, når han var ferdig med det han skulle? Jeg hentydet at hvis han trengte en morsrolle…så fikk han jo dra hjem til ho mor. Det var ikke helt populært, for å si det sånn.

MELDEPLIKT?
Ærlig talt. Voksne mennesker trenger da ikke meldeplikt for noen timer i løpet av dagen? Eller er det jeg som er helt på bærtur? Jeg mener, når han sier til meg «Du…jeg drar på puben med kompiser…så syns jeg det bare er koselig. En stk happy kæll + en stk happy meg…som kan nyte litt alenetid = vinnvinn.

FORVENTNING OG TILLIT
Jeg forventer, og har faktisk tillit til, at han drar på puben og koser seg masse. Jeg forventer at han kommer hjem utover natten, når han er ferdig. Om han skulle finne på noen sjofle, og simple sprell, vel…da kan han forvente å finne min, eller sin egen koffert stående flytteklar. Så enkelt er det i mitt hode. Vel, jeg tenkte at jeg skulle forbedre meg på dette området også…hvor jeg plutselig fikk beskjeden: «Du? Du klarer vel å finne på noe uten meg en gang i blant også?

*Forvirret*

 
TØRKE STØV AV EKSEN?
Ja, så kan vi ta den gangen jeg fikk beskjed om at jeg ikke var huslig nok i leiligheten til en fyr. Altså…hvor huslig får man lyst til å være, når bildet av en tidligere madam henger på veggen? Jeg kunne jo selvsagt påpekt det fra første stund, men logisk sett burde det ikke vært nødvendig? Jeg ville se hvor lenge han faktisk hadde tenkt det skulle henge oppe…med meg i hus. Kanskje han virkelig forventet at jeg smilende skulle vaske huset, og samtidig tørke støv av ramma? (Hun levde i beste velgående, bare så det er nevnt) Etter en stund ble flisa snudd…å plutselig gjorde jeg for mye…å  fratok han følelsen av å være husfar.

IKKE FOR DUM, EI HELLER FOR SMART
I mine yngre dager, var jeg ikke særlig opptatt av politiske diskusjoner, eller noe som helst politisk i hele tatt. Jeg brydde meg også svært lite om nyheter. Vel, jeg fikk brått beskjed om at jeg måtte oppdatere meg litt på den fronten, for å redde det intellektuelle diskusjons-nivået i et forhold. Jeg tok  utfordringen på strak arm. Jeg leste alt jeg kom over, og oppdaterte meg ganske kraftig. Jeg leste til og med «Dostojevskij – Forbrytelse og straff» for å imponere litt ekstra. Det virket fantastisk bra. Helt til jeg mange år etter,  traff på en annen potensiell fyr, som mente at mine kunnskaper gjorde at han virket helt bortkommen, og det straffet seg selvsagt hardt.

HUMORISTISK MENT
Bare så det er sagt…så er disse opplevelsene humoristisk ment. De er selvsagt fra egne erfaringer…men litt forandret…siden jeg ikke er ute etter å fornærme noen, eller sikte til noen for den saks skyld.

 
SÆR KVINNE
Jeg skal ikke stue ting under en stol. Jeg er absolutt ingen A4 type, ei heller den som steller for, eller duller med mannen alt for mye. Jeg mener, visste ting klarer han jo sjæl? Når jeg forteller (advarer) en potensiell mann…at jeg er ganske så selvstendig, litt for ærlig, og til tider egenrådig, sær og handlekraftig…så er det et konsept han synes er svært spennende. Helt til han føler seg mindre mann fordi jeg skal «klare alt sjæl».

I mine yngre dager , var jeg som mange andre unge kvinner. Redd for ditt og redd for datt, usikker på mangt og mye, og kanskje ikke så flink til å kommunisere. Men det har forandret seg betraktelig med årene.

 
HVA KAN MAN EGENTLIG FORLANGE?
Troskap, ærlighet, humor, empati, høflighet, respekt og vanlig folkeskikk. Det er vel ikke for mye forlangt? Til tider har det visst vært for mye forlangt.

HVORDAN FINNE BALANSEN
– mellom å være selvstendig og hjelpeløs?
– å gi mannen frihet nok til å føle seg savnet?
– å være nok huslig uten å ta fra mannen» sin egen husfar-rolle»?
– å være dum nok, uten å være for smart?

LIKER MIN FIRHET
Dette er nok en av de største grunnene til at jeg fortsatt er singel. Jeg liker min frihet, min selvstendighet, og det at jeg kan gjøre akkurat som jeg vil. Jeg lener meg derfor rolig tilbake, å tar det hele ganske så lungt. Jeg har det overhode ikke travelt, ei heller har jeg angst for å være alene. Så…min enkle filosofi er….

Den dagen det skulle dukke opp en potensiell kar, da er det vel ment for å skje.

varmehilsner

Share on Facebook13Tweet about this on TwitterGoogle+0Pin on Pinterest1

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *