Det er farli det

Det er farli det

Illustrasjon: © Ramona .S. B. Olaussen – Snøravn Design

Ludvig i flåklypa er en soleklar vinner når det gjelder frykten for ukjente ting. Et av hans mest velkjente utsagn er: «Det er fali’, det». Den strofen kommer hver gang Ludvig blir redd, noe som skjer ganske så ofte. Solan Gundersen derimot er en vilter fyr som elsker livet og utfordringer. Han er eventyrlysten, modig og handlekraftig. To gode eksempler på hvordan vi velger å møte det ukjente. Noen med forundring, nysgjerrighet og glede. Andre med frykt, tilbaketrukkenhet og angst.

HVA ER DET UKJENTE
Det er innlysende nok alt vi ikke kjenner til. Bosted på fremmed område, ny jobb, nye folk, møte med de som er annerledes, møte med de som tror på noe annet enn oss selv, og ikke minst…oss selv.

MØTET MED OSS SELV
Det vil vi aller fleste unngå. Det er mye lettere, og mindre smertefullt å bringe andres feil, mangler, dårlige sider, trosretning, valg etc…på banen. Det er mye lettere å feie for andres dører…enn vår egen. Vi ønsker i mange tilfeller å unngå for enhver pris, å se på vår egen skitt. Det gjør vondt! Det er skummelt. Det er…ukjent.

MØTE MED ANNERLEDESHET
Vi har vel alle truffet på noen som virker annerledes? Fellestegnet er at de representerer noe som er ukjent. Det kan være utseende, klesstil, væremåte, tenkemåte, talemåte, trosretning…m.m. De gir oss ett innblikk i en verden vi ikke kjenner til. Det kan oppfattes som skremmende og truende. Vi blir satt i en situasjon som vi ikke vet hvordan vi skal håndtere.

MIN OG DIN VERDEN
Vi er alle vokst opp med forskjellige rammer rundt oss. Vi er blitt lært opp til å tenke, leve, og føle innenfor visse rammer i livet. Disse rammene blir formet av miljøet, familien, venner, skole, og jobb. Men…hvor er vi selv innenfor disse rammene? Min verden kan bestå av nysgjerrighet, et ønske om å lære så mye som mulig om det meste. Min verden er kanskje lite preget av frykt. Din verden består kanskje av nysgjerrighet den også, men av frykt for ditt eller datt, begrenser du tilgangen til å lære, for det kan være farlig. Og omvendt. Vi lever altså i hver vår lille verden.

JEG SPØR
Hva er det verste som kan skje når vi møter noe ukjent? Hvordan håndterer vi det? Hvordan møter vi det? Med fordommer, frykt og tilbaketrukkenhet? Eller med åpenhet, glede og nysgjerrighet? 

TILBAKE TIL OSS SELV
Vet du egentlig hvem du er på både godt og vondt? Er du flink til å observerer deg selv? Tørr du å møte deg selv i døra?

FORNEKTELSEN AV VÅRE MØRKE SIDER
Det er ikke så rart egentlig. Vi liker dårlig å se hvilken effekt vi har på oss selv og omverden. Vi vil helst ikke se at vi kanskje er dominant, sjalu, grådig, dømmende, ovenpå, hevngjerrige…m.m. Vi forsvarer oss med nebb og klør dersom noen våger å kommentere våre mindre gode sider, og går inn i en forsvarsposisjon som ofte ender med å rakke ned på andre.

JAGGU FORNEKTER VI IKKE OGSÅ DE LYSE SIDENE
Takket være janteloven. «Du skal ikke tro du er noe…kan noe…eller vet noe». Vi våger ikke å se de gode sidene våre, for vi har blitt lært opp til å ikke være innbilsk.  Om noen sier noe pent til oss, tror vi sjeldent på det.

TENK OM….
vi kunne se de negative eller positive sidene i oss selv , med det øyet som ikke dømmer, og som ikke forskjønner. Øyet som ser ting for HVA det faktisk er, i en usminket versjon. Våge å se at vi er mennesker med gode og vonde følelser. Det er nemlig kun da…i det øyeblikket hvor sannheten lyser opp i et blaff….at vi lærer oss selv å kjenne.

NÅR VI VET HVEM VI ER…
finner vi trygghet, styrke og visdom. 

Det er ikke….fali.

 

varmehilsner

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *