Den ensomme mannen

Den ensomme mannen

Illustrasjon: © Ramona .S. B. Olaussen – Snøravn Design

Han sitter å ser ut av vinduet. Blikket er fjernt og søkende. Klokka tikker, magen rumler, «hva ska jeg orke å spise i dag»? Kjøleskapet er fattig, et speilbilde av hans liv. «Saltpølsa og kneipen får duge nå»! Etter overstått måltid, mens smulene tørkes bort, kjenner han et drypp på hånda. En tåre. Håndbaken tørker den kjapt bort, munnen strammer seg, å han tusler inn i stua. Vold og elendighet er det eneste kassa borti kroken spyr ut. «Kanskje jeg har det bra likevel», tenker han og zapper videre.

ZAPPER FORT BORT REKLAMEN… 
om familieselskaper, de elendige tv-seriene om kjærlighet og intriger. Zapper, zapper, dupper av….våkner av tlf. «Ennå en selger»..»Jaja, de må jo ha noe å leve av de med».

HAN SNUSER INN LUFTEN…
kjenner etter handlelappen i lomma. Den er ikke stor, men mat må han jo ha. Tusler rolig bortover gata, møter den stressede tobarnsmoren, med vognen i den ene hånda, og en hylende femåring i den andre. Han humrer litt..»Kanskje jeg skal hyle litt å?» Aaaaauuuuoooo», brøler han inni seg, i et håp om å bli hørt. Butikken er full av folk som vanlig. De har stort sett nesa ned i handlelapper og mobiler. Ingen ser han, der han tusler mellom hyllene. Han håper det er den blide kassadama som jobber i dag, hun som smiler og har glimt i øyet. Hun som tar seg tid til å si «Ha en god dag». Posen er ikke tung når han er ferdig handlet, men den kjenns tung ut likevel. Eller er det kroppen?

HAN SETTER SEG NED PÅ KRAKKEN I DEN LILLE PARKEN.
Ser på menneskene som stresser avgårde. De har et liv. De har noen å ta vare på, de blir tatt vare på. Verdsetter de det? Eller tar de det som en selvfølge? Han hører latter. Snur seg mot fontena og ser to barn som ler. Mellom fem og syv år. De spruter litt på hverandre og fniser. Det får han i godt humør. Automatisk ser han etter den som er med barna. Ei ung dame. Hun smiler så hjertegodt der hun ser på smårollingene sine. En kjærlighet i øynene bare en mor kan ha. Hun ser på han og smiler stolt. Hun ser mer på han, gjennom han. Hun kommer å setter seg ved siden av den ensomme mannen.

«FLOTT VÆR I DAG», SIER HUN.
Han nikker. «Flotte barn du har» sier han og nikker mot barna.»Åja, de er hærlige, hvertfall når de er i sitt gode humør», sier hun og ler. » De kan være skikkelige rampetusser å» Hun ler hjertelig. Mannen ler med. En god følelse. «Har du barn»? Han nikker. «Og barnebarn. Men de bor i en annen del av landet nå, å har jo ikke så god tid til å komme på besøk så ofte da vettu» En sorg legger seg som et et drag over øynene hans. Hun oppfatter det. «Bor du rett i nærheten her?» spør hun, mens hun i neste åndedrag roper til størstemannen sin om at han ikke må bløte søstra helt ned. «Mannen forteller hvor han bor, å hun lyser opp. «Men det er jo ikke langt unna meg det jo, stråler hun» » Kanskje vi kommer å tar en kopp kaffe en dag, vettu»! » Han nikker, en glede stråler opp i hjertet hans. Noen ser , noen hører han.

KAFFETRAKTEREN KLUNKER 
og gir en deilig duft i hele kjøkkenet. Kaker fra bakeren blir pent dandert på yndlingsfatet til madammen som gikk bort i fjor. Han kjenner formelig at hun står bak ham og smiler. Han kommer til virkeligheten igjen, lykkelig….å dekker på i stua. Rydder av kjøkkenbordet, tar frem tegnesakene og de blanke arka han kjøpte inn her forleden. To små godteposer og en kanne med saft blir også satt der på det lille bordet.

DET RINGER PÅ DØRA
En stresset mor med to små barn stormer inn. De klemmer han hardt rundt livet. Springer ut på kjøkkenet og hiver seg over tegnesakene. Hun gir ham en klem å kvitrer om alt som har skjedd i dag mens hun henter barna igjen, for å ta av yttertøy og sko. Hun deler sin hverdag med ham. Den ensomme mannen. Han får ta del i deres hverdag, noen stakkede timer i uka. En vidundelig glede som han kan leve på frem til neste gang. De sitter i stua. De ser på bilder av madammen. De ler hjertelig av barnas småslossing på kjøkkenet….om rosafargen.

 

Noen så han. Ser du noen?

 

En liten novelle av: Ramona S. B. Olaussen.

varmehilsner

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *